mandag 26. juli 2010

Mitt navn er Håvard, og jeg er redd

Jeg har en sønn. Vel - faktisk så har jeg to, men det er bare den ene som er redd. Han ligner sin mor. Vi har en sunn skepsis mot alt som er nytt - det være seg smaker eller opplevelser. Forleden så skulle vi i båten til morfar. Det er en liten båt med påhengs på - og ja, det var litt bølger selv om været var fint. Håvard har ikke vært i båt siden i fjor sommer - også da i morfars lille robåt med påhengsmotor - så han var skeptisk. Og han ble ikke tryggere av presiseringa av hvor viktig det var at alle hadde redningsvest på - som sin mor så han dette bare som et bevis på hvor farlig denne ekspedisjonen faktisk var....

Men, selv om vi er redde, lillebror og mamma, så er vi ikke feiginger - så lillebror kom seg i båten og satte seg tett, tett inntil mamma. Mamma pleier ikke å være redd i båten - men siden hennes kjære mann hadde tatt seg bryet med å nevne at "nyglo" i båten var løs (proppen i båten med andre ord) - så kjente jeg at jeg levde for å si det sånn. Men hvor galt kunne det egentlig gå? Vi hadde redningsvester, en hund, og en annen familie som kjørte i en mye bedre båt enn oss med oss, så mor bestemte seg for at det verste som kunne skje var at man ble liggende og kave i vannet en stund før man ble reddet. Det får man tåle.

Far startet båten - for styring av båter det er manneting har jeg skjønt. Lillebror og mamma satt på nest-fremste tofte i båten. Vi kjørte forsiktig ut av vika, og mor spurte far om ikke han kunne være snill å kjøre litt fortere, samtidig som hun forsikret seg om at proppen fortsatt var i. Vel ute i Herdlefjorden slo bølgene vann inn i båten - sånn er det å kjøre liten båt i bølgevær, og mor lo trygt med armen rundt lillebror for å vise hvor lite farlig det var. Da hørte hun at lillebror hadde laget seg en ny sang. Melodien endret seg stadig - men teksten var den samme. Om og om igjen. "Mitt navn er Håvard, og jeg er redd".

Det blir en fin historie å fortelle i konfirmasjonen - for alle som hører historien da vet hvor veldig kort det er mellom Sætre og Herdla - og at forlis med småbåter i godt vær aldri har forekommet på strekninga ;-).

2 kommentarer:

  1. Herregud,så søte dere er..
    Sitter å små-ler litt,samtidig som jeg får tårer i øynene.
    Ha en fin dag,TJ *klem*

    SvarSlett
  2. Hahahaha, stakkars gutt til konfirmasjonen.

    SvarSlett